Var en stille og rolig morgen der jeg tuslet avgårde klokken 8 søndagsmorgen. Tåken lå forsatt stille og jeg må innrømme at jeg var i veldig godt humør til at det var så tidlig på morningen.

Men stillheten ble brått avbrutt av en kaninhunter som løp etter meg fordi hans kjære kanin hadde rømt. Snill som jeg var tok jeg en lapp og lette etter mister Rabbit. Fikk ikke kommet meg videre fordi jeg hadde så fantastisk dialekt, og jeg måtte deretter forklare og fortelle om mitt kjære hjem og land.

Jeg forsatte videre i min lille boble helt til jeg møtte på en eldre mann som kom susende mot meg på sykkel med hjelmen på skakke og sokkene opp til knærne. Et blikk på fortauet sa meg at det ikke kom til å gå bra. Sykkelen forsvant og han fløy inn i en busk. Jeg bare forsatte videre..
NEI! Jeg løp bort for å hjelpe han selvfølgelig.

Etter min heltmodige innsatts trodde jeg det var slutten på min korte tur på et par minutter, men neste man på vei var en gutt i finklær som trodde han kunne være ekstra kul og hilse på meg mens han syklet på det våte underlaget. Han fløy også inn i busken.
Etter en liten stund kom han krypende ut mumlet at det var flaut og satte seg på sykkelen igjen.

Etter at han syklet avgårde, hadde jeg allerede ankommet min destinasjon. En acitonfylt morning synes nå jeg!

Og følte bare for å fortelle dere det!

Btw bildet ble tatt rett før kaninhunteren kom!